Jeg har (blandt annet) en bachelorgrad i Nye Medier – nesten like mange ganger som jeg forteller dette får jeg spørsmålet – hva er det? . Dette har jeg tidligere skrevet i min Bachelor oppgave om nettopp dette temaet (Utdrag redigert for internetten)

For å skille mellom nye og gamle media, har Lev Manovich i sin bok “The language of new media”
disse nøkkelegenskapene kjennetegnene ved Nye Media:
1. Nummerisk Representasjon:
Kan beskrives matematisk. Et nye media objekt kan manipuleres algoritmisk.
2. Modularitet:
Media elementer er samlinger av kvanitfiserbare diskret målinger. Disse objektene kan igjen danne større objekter uten å miste sine identiteter.
3. Automatisering:
Den nummeriske representasjone og den modulære strukturen tillater automatisering av mange av operasjonene involvert i skapingen og manipulering av mediainnhold. Det tillater også indexering og strukturering av mediaobjekt, og dermed nye muligheter for å søke etter objekt.
4. Variasjoner:
Et nye media objekt er ikke noe som er fiksert, en noe som kan eksistere i ulike, potensielt uendelige variasjoner. Dette er en konsekvens av den nummeriske representasjonen.
5. Transkoding:
Nye media objekt har to ulike lag: Det kulturelle laget og det digitale laget. Den kulturelle forståelsen av mediaobjektet, og den digital datastrømmen som tilsammen lager mediaobjektet. Det digitale laget påvirker det kulturelle laget, ved at datamaskinen modelerer verden, representerer data og gir oss mulighet til å manipulere. Dermed påvirker også det kulturelle laget, det digitale laget. Transkoding oppstår når man man tar media objektet og presenterer det samme digitale innholdet på nye måter på det kulturelle laget. (Manovich:2001:27-34)

En av de viktige egenskapene er at nye media-objekter kan danne større objekter uten å miste sine identiteter. Verdien av de sammensatte objektene er større enn totalverdien av enkeltobjekter.

Ny teknologi har gitt oss muligheten til å utvikle Nye medier, hvor egenskapene til både massemedier og interpersonlige medier eksisterer.

Dermed blir kjennetegnene på nye medier:
• Unik tilpasset informasjon kan samtidig leveres til uendelig mange mennesker.
• Alle individene involvert i kommunikasjonen har lik kontroll over innholdet.
Vi er ikke lengre begrensningen vi tidligere sto ovenfor:
Ønsket om å kommunisere unikt innhold til alle mottakerne er ikke lengre begrenset til å kommunisere med en person om gangen.
(Crosbie:2006)

Jeg har hentet frem igjen denne posten, da definisjonen minner mye om slik man i dag beskriver sosiale medier. Jeg skal se på denne likheten, og sosiale media i min neste blogpost.

Norske wikipedia har ikke den mest fyldige definisjon, men har i allefall et viktig poeng: “I akademia er nye medier en disiplin som ligger mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, med innflytelse fra humanistiske disipliner.”

Den engelske versjonen er derimot mye bedre

Historien om hvordan jeg fikk min iPad, skiller seg fra beskrivelsene andre rapporterer fra storbyer. På lørdag var jeg i washington dc, og den enkleste butikken å besøke var apple store i pentagon city, det lille tettstedet som ligger ikke så langt unna det mer kjente pentagon komplekset. Pentagon city fashon mall huser i hovedsak kles- og skobutikker, med et par hederlige unntak som sony store og en apple store på størrelse med en norsk humac. Det var i nevnte apple store jeg skulle hente min forhåndsbestilte iPad.

Jeg kom til pentagon city ti over ni, men køen for forhåndsbestilte besto av hele fire mennesker. Den andre køn for de uten reservasjon besto av ca 25 mennesker, og i butikken var det allerede sluppet inn en håndfull mennesker. Min reservasjon ble sjekket i køen, og jeg fikk utdelt en twix og flaske vann mens jeg ventet et par minutter. De ansatte i apple store var nøye med å behandle de med forhåndsreservasjon som VIP kunder, håndhilsing og full “velkommen til et revolusjonerende og vidunderlig produkt” . Ja, amazing og wonderful ble sagt i annen hver setning.

iPad, schmipad. Trenger jeg enda en datamaskin? Hvordan passer denne planken inn? Sånn som nå, lett henslengt i sofæn hjemme, passer den utmerket. Det vil si, den passer utmerket til det jeg som oftest gjør i form av leisure surfing (kommenter gjerne et godt norsk ord) – twitter, facebook, ebay, google reader, wikipedia osv. Sjekke ting, være tilkoblet liksom. Om jeg trenger den – jeg vet ikke helt enda. Men at det er en super surfeplate, og en fantastisk sak når man skal surfe sammen med noen på nettet. Du er ikke bare en bak spakene og en som ser på – begge kan delta aktivt.

Okay, la jeg gå litt tilbake. Når man slår på brettet første gang så ber det om å bli koblet til itunes. Ja, helt riktig, du Må ha en datamaskin med internett og siste itunes for å i det hele tatt å få bruke den. Uforståelig, men desverre klassisk apple.

Norsk tastatur og ordliste er ikke på plass enda. Kommer nok med en europeisk lansering. Hvordan det er å skrive på er noe mange lurer på – helt topp slik som jeg sitter nå, med iPad på lårene i litt vinkel. Da kommer man opp i tilnærmet touch hastighet, men skal man holde den blir det fort en og en finger. Jeg kjøpte apple sitt eget etui, og det har en flapp som gjør at man kan få vinklet iPaden opp når den ligger på bordet – eller til og med stående om man vil det.

Batteritiden er bra, jeg vil tippe den er på høyde med min macbook pro, 6-7 timer med aktiv bruk. Helt sikkert at du kan se tre filmer på rappen på den.

Responsen er god, men det skulle bare mangle med manglende multitasking. Hele den diskusjonen passer i en egen blogpost – jeg drømmer om en tilnærming lik den jeg har på min HTC hero.

iBooks er et ok program, jeg har bare prøvd det med den medfølgende boken winnie the poo. Ok å lese, men langt unna den gode lese-følelsen som jeg får på min Sony Reader. Det at skjermen er blank, gir samme effekt som å prøve å lese laminert meny på uterestaurant – som oftest helt greit, en litt utfordring i sollys. Min sony reader lever trygt enn så lenge. Bilder og magasiner er en annen historie. Winnie the poo passer i grunnen ganske godt, de nydelilge illustrasjonene kommer til sin rett.

USA today og BBC world news har gjort noen gode forsøk. I USA today har man to kolonner pr side, men litt rart a navigere opp og ned for sider, men sidelengs for artikler – for meg hadde motsatt vært mer logisk. BBC bruker alt for mye plass i landskapsmodus til å vise andre overskrifter når man holder på å lese en sak – i portrett er det mye bedre.

Keynote er det eneste i iWork familien jeg har testet, og jeg gleder meg virkelig til å bruke det mer i jobbsammenheng – iPad blir en fantastisk sak å ha med i kundemøter. Dessverre var ikke vga adapteret tilgjengelig i pentagon city da jeg var der – så jeg får se om ikke ebay kan hjelpe meg. Det å bare kunne kopiere over en keynote fra macen på kontoret, og bare ta med iPad i møte er knall.

Av andre ting jeg har brukt – Tweetdeck er bra, men sliter med bug i mentions og dm kolonnene. Twitteriffic mangler funksjoner som bilder og jeg er generelt sett lite imponert, knapt vanlig twitter i en app.

Evernote kom det en oppdatering i dag som fikset stabiliteten hos meg – et topp iPad program. Safari krasjer med google wave, men youtube applikasjonen funker knall.

Dette var noen av første inntrykkene jeg sitter igjen med etter litt tid som iPad eier. Dessverre er jeg hardt rammet av jetlag, så flere tanker rundt denne fjøla kommer først i dagene som kommer!

Prosjektet med å sende farget lys, går sakte fremover. Det er blitt en stund siden den første prototypen, og de første spede forsøk på å sende farger.

Min far eier nå den eneste funksjonelle send meg en farge lampen. Min egen har desverre et problem med blåfargen, og det begrenser hvilke farger som kan sendes. Nye deler er bestilt fra det store utland, men hong-kong post tar litt lengre tid enn forventet.

I går kveld ble jeg sittende og fikle litt med prosjektet igjen, og nå begynner grensesnittet å ta form. Nå kan du selv prøve å sende min far en farge på http://liksom.no/metacolor/

Hvilken farge ble det?

Innimellom all jobbinga, som også helgene i det siste har vært fylt av – fikk jeg på lørdag besøk av noen gode venner for å finne ut hva som er årets juleøl.

I år var vi igjennom 17 ulike typer, Grans, Fredrikstad, CB klasse D, CB klasse F, Dahls, THY økologisk, Hansa Julebrygg, Hansa klasse F, Union, Frydenlund, Nørrebro, Tuborg, Rignes, Mack, Borg, Aass og Lundetangen.

Utstyrt med skjema ble Lukt, Smak, Ettersmak og Labeldesign bedømt av panelet. Frydenlund ble årets beste kjøp, når man også ser på pris. Alt i alt er Union årets vinner, hjulpet av et utmerket labeldesign! Hva er din juleøl favoritt?

Jeg er enda ikke helt på bølgelengde med googlewave, men så langt har den vært nyttig for å samle / dele fag lenker – og kommentere rundt de. Ellers har det vært stort sett indirect messaging og utforsking. Legg meg gjerne til en bølge du liker michalsen()googlewave.com

En av de tingene jeg har utforsket har vært kartfunksjonen, og i dag har jeg for første gang brukt den til noe mer enn å bare leke med.

Jeg jobber i et kontorbygg som akkurat er bygd. Det betyr at det ikke egentlig ikke finnes på kart. Når jeg var liten, var det at pappa kunne tegne streker med ulike landemerker de beste kartene som eksisterte på denne jord.

Med google wave kan man tegne polygoner på kart!

I dag kunne jeg forklare hvor kontoret lå, og hvordan man skal gå for å komme dit, ved å tegne på kartet – og dele det!

Det betyr at jeg på mandag får hyggelig besøk på kontoret!

Hva bruker du google wave til?

Yrkesskadet som jeg er, stopper jeg ofte og lurer på hvordan folk har tenkt for å komme frem til ulike interaksjonsmetoder. Når jeg henter kinobilletter på Oslo Kino tenker jeg på dette.

Jeg lurer virkelig på hva Arts Alliance Media tenkte da de utviklet skjermtastaturet for billettautomatene.

At ikke qwerty er det optimale tastaturoppsettet, er en annen diskusjon – men at det er det mest etablerte er det liten tvil om.

Noen ganger kan et alfabetisk tastatur være fornuftig, når man ikke har 11 taster i bredden tilgjengelig er det en utvei. Det fascinerende her er at når du ser etter, er det ikke engang et alfabetisk tastatur.

Igjen, la meg spørre, hva tenkte de her? For tenkt har de..

De har tenkt at noen bokstaver ikke er i bruk, så selv om de setter det opp alfabetisk – tar de bort de som ikke brukes i bestillingskoder.

Null og bokstaven O kan ofte forveksles, her har de løst hele problemet med å ikke ha de i det hele tatt.

Og hva gjør egentlig tasten nederst til høyre?

Legg også merke til muspilen. Dette ER tross alt et touch tastatur…

For noen uker siden skrev jeg en post om det nå over et år lange prosjektet for å lage en lampe noen kan sende en farge til.

Siden sist har jeg klart å sende farger til meg selv. Jeg har også gjort lampen til noe mer enn bare ledninger og tape. et godt stykke unna grunnfag i elektro, men små skritt osv. Det tok “bare” 2 forsøk.

Nå kan jeg endelig fortsette på det jeg liker best – bygge god brukeropplevelse for å sende farger. Er det noen andre der ute som kunne tenke seg en slik lampe? Er det håp for et community? Det ser ut som om materialkostnaden på den lampen jeg har nå blir ca 300 norske, prosjektetbeskrivelse skal selvfølgelig deles med Creative Commons Share Alike rettigheter så alle kan få sin egen og bygge den bedre!

Kan jeg sende deg en farge?

Interaksjonsdesign i dataspill, er en spennende gren innen interaksjonsdesign. Observasjonen av de aller første spillerene som prøvde Pong, er en god beskrivelse av hvordan selv de enkleste grensesnitt kan være ganske fremmed.

“One of the regulars approached the Pong game inquisitively and studied the ball bouncing silently around the screen as if in a vacuum. A friend joined him. The instructions said: ‘Avoid missing ball for high score.’ One of them inserted a quarter. There was a beep. The game had begun. They watched dumbfoundedly as the ball appeared alternately on one side of the screen and then disappeared on the other. Each time it did the score changed. The score was tied at 3-3 when one player touched the knob controlling the paddle at his end of the screen. The score was 5-4, his favor, when his paddle made contact with the ball. There was a beautifully resonant “pong” sound, and the ball bounced back to the other side of the screen. 6-4. At 8-4 the second player figured out how to use his paddle. They had their first brief volley just before the score was 11-5 and the game was over.Seven quarters later they were having extended volleys, and the constant pong noise was attracting the curiosity of others at the bar. Before closing, everybody in the bar had played the game. The next day people were lined up outside Andy Capp’s at 10 A.M. to play Pong.” [Cohen:29:1987]

Den enkle instruksjonen “Avoid missing ball for high score”, var den eneste instruksjonen som sto på maskinen. Over de to styrehjulene sto det player 1 og player 2. For med slik enkelhet som i denne maskinen, skulle man tro at dette var tilstrekkelig instruksjoner for å få folk til å forstå interaksjonsmetoden. Problemet var at dette var noe som ingen her tidligere hadde sett eller prøvd. Heldigvis var interaksjonen så enkel, at utforskingen raskt ga resultater – Nintendos suksess med Wii til en hel generasjon nye spillere, kan nok til en viss grad tillegges slik enkel intuitiv interaksjon.

Arkade videospill maskiner, har (eller hadde) den fordelen av å stå i offentlige rom. Dermed skal det bare en som kan interaksjons metoden til, før mange lærer det. Den klassiske modellen for læring ved imitasjon fra arkadehallene bidro nok til å lette overgangen for å få videospill inn i hjemmene.

I over et år har jeg drømt om at noen skal kunne sende meg en farge.

De som kjenner meg, vet at jeg er kanskje over gjennomsnittet interessert i digitale farger. Har nok noe med oppveksten å gjøre, der hvor vanlige barn diskuterer supermann med sin far – har jeg diskutert form og farge. Ikke så rart, min far Charles Michalsen, underviser på institutt for form og farge på kunsthøyskolen.

Jeg har av og til lyst til å sende noen jeg kjenner en farge. Tenkt på at det var en nydelig blåfarge, den skulle noen ha sett. Jeg tar bilder av farger. Lysfanger. Fanger lyset, fanger fargene. 16 777 216. 256 opphøyd i 24. Nerdene vil her si, åh, bits ja. Jeg er så gammel at det var stas da man fikk en palett på 4096 farger å velge fra, og ble ekstatisk da man kunne ha alle sammen. Digitale farger. Som oftest representert ved RGB. Rød Grønn Blå. Med det kan man lage lys i alle tenklige farger.

For en tid tilbake kom jeg over Arduino. Leste om det rett før jeg dro på fag-tur til Sverige med Dietrovetro (Kristin Breivik). Og der fikk jeg til og med høre et foredrag med en av skaperene. Hva er Arduino? Det er en åpen fin liten sak som gjør at man kan koble ting til en datamaskin. Eller la den være en selvstendig liten maskin som kan reagere på omgivelsene, og gi tilbakemeldinger. Spennende for en interaksjonsdesigner som meg. Ta interaksjonen et skritt bort fra mus&tastatur, og ut i verden.

Jeg innså i et øyeblikk i Sverige at dette kunne jeg kanskje kombinere med drømmen om å kunne sende meg en farge.

Jeg har bestilt på ebay. Jeg har bestilt 3 fargers LED fra sparkfun. Jeg har kjøpt ting på Clas Ohlson som internettet sa jeg trengte. Jeg har tape.

I løpet av sommeren klarte jeg å tape sammen så mye at jeg kunne sette en farge og la den stå der.  Kopierte kode fra internett og lagt inn på min Arduino. Så nå kan jeg sende farger til meg selv.

Neste skritt har vært å snakke med verden. Jeg innså etter hvert at jeg trengte noe mellom Arduino kabel kaoset og verden. Serieport var ett stikkord. Jeg er ikke så flink til å programmere. Jeg kan web ting. PHP, CSS, mySQL osv. Nerdene der ute nikker nok gjenkjennende. Jeg har fått satt opp en LAMP server. Linux Apache MySQL PHP server. Supert til blogging og alt sånn webinteraksjonsting. Men min LAMP server kan ikke alene styre min lampe. Jeg måtte finne noe som kunne snakke med lampen og verden. Som man roper i Google, får man svar.

“Processing is an open source programming language and environment for people who want to program images, animation, and interactions. It is used by students, artists, designers, researchers, and hobbyists for learning, prototyping, and production. It is created to teach fundamentals of computer programming within a visual context and to serve as a software sketchbook and professional production tool.”

Der har du meg.

På søndag var jeg kommet så langt at jeg klarte å sende ulike valører av blå fra serveren min. Sende er vel å ta litt hardt i. Jeg klarte å skrive ulike verdier for blå inn i en tekstfil på serveren min, som lampen leste. Men, lampen lyser blått!

Hvilken farge har du lyst til å sende når jeg får til mer enn bare blå?

Lytt på Slaven Kolak sin All Shades of Blue mens du tenker. Det gjør jeg!